Siste blogginnlegg.

Vel, egentlig er det vel lenge siden den siste skikkelige bloggoppdateringa, men føler at jeg må avslutte greia på en skikkelig måte og liksom lukke dette kapittelet av livet. Sitter på Schipol og dreper tid i det som er den verste ”connectionen” jeg har hatt her med over 8 timer venting. Det føltes veldig spesielt å reise fra Dubai i morges, 3.5 år er faktisk litt tid og jeg har opplevd så vannvittig mye på disse årene. Jeg kikket litt gjennom blogginnleggene tilbake i tid, og mange gode minner dukket opp. Blogginnleggene følger veksten og fallet til Dubai. Den var i begynnelsen en blogg om tingene jeg opplevde i Dubai, men ble etterhvert en reiseblogg som var med rundt i verden. Den følger også opp og nedturer i mitt liv de siste årene, om enn noe mellom linjene. Toppen var kanskje helgen i Dubai da det var åpningen av Atlantis og Kylie-konsert, det tror jeg kommer til å stå som høydepunktet mitt i Dubai. Bunnen ble nådd på et hotellrom i Teheran i mai i fjor, da jeg var så overarbeidet, deprimert og så lei Iran at avgjørelsen om å reise hjem ble tatt. Etter det har jeg hatt en veldig god ro på at jeg har gjort det riktige og at perioden i Dubai har kommet til en ende.

Når jeg reiste ut av Dubai i morges og så Burj Khalifa stikke opp over skyene, så måtte jeg også tenke på første gang jeg så denne bygningen. Da het den Burj Dubai, det var tidlig morgen, jeg hadde sagt opp jobben og solgt leiligheten i Norge og ante ikke hva jeg hadde begitt meg ut på. Jeg var langt fra overbevist etter første dagen, men har ikke angret på det valget siden. Jeg har lært vannvittig mye på få år, både om fagfeltet, meg selv og ikke minst andre kulturer. Kanskje jeg har blitt klokere? Jeg tror det selv, men det gjenstår å se om det er noe andre er enige i. Jeg har iallefall blitt mye mer bevisst på nasjonaliteter, kulturer og hvordan det definerer en person. Det er noe som jeg tror er veldig bra å ta med videre både i jobb og privat, men som man ikke skal snakke for høyt om i Norge dersom man ikke vil bli kalt rasist. Men samtidig så er nok noe det viktigste jeg har lært å være veldig takknemlig for hvor ekstremt godt vi har det i Norge. En kompis av meg som jeg bodde hos når jeg var på Bali nå nettopp sa at et utenlandsopphold skulle vært på blå resept for mange ettersom det er først da man klarer å sammenligne vår situasjon i Norge med den som gjelder i resten av verden. Kanskje har han rett i det? Vi er iallefall i en ganske unik situasjon her i nord.

Mange har spurt meg hva jeg kommer til å savne mest med Dubai. Og etter å ha svart på det en del ganger står det vel klart for meg at det er billig service. Alt fra vaskehjelp og bilvask til billig håndverkere og restauranter. Det skal bli rart å fylle bensin og pakke mine egne matvarer igjen, og samtidig betale blodpris for det. Men det som er litt rart er at været og klimaet som var noe av det jeg flyktet fra i Norge, er noe av det jeg har savnet. Jeg gleder meg til årstider igjen, for man blir utrolig nok lei sol hele tiden. Noe jeg gleder meg til åkomme tilbake til i Norge er dessuten menneskene. Det er også litt rart synes jeg, for nordmenn er jo kjent for å være kalde og lite inkluderende? Men likevel tror jeg at jeg etter Dubai-perioden kommer til å holde kontakt med kun 3-4 venner, resten var flyktige bekjentskaper på vei til ett eller annet. Opportunister som var morsomme å bli kjent med, men som aldri kunne regnes med om man virkelig trengte noen. Noen er det likevel som har vist seg å være veldig gode venner og som jeg håper å holde kontakten med. Jeg gleder meg til å være nærmere gamle venner og ta opp igjen kontakten. Det kommer vel til å kreve litt, men jeg håper at jeg får det til.

Jeg gleder meg iallefall til å ta fatt på Oslo-livet. Det er første gang jeg noen gang har bodd i Oslo. Jeg er veldig spent på det. Jeg har ennå ikke sett leiligheten jeg har kjøpt, så det blir veldig spennende. Den nye jobben ser ut til å bli veldig bra, selv om det helt sikkert også blir veldig utfordrende. Det blir en ny bratt læringskurve som jeg ser frem til å ta fatt på. Jeg er veldig fornøyd med å være mye nærmere familien til både Jakob og meg. Forhåpentligvis får vil til å besøke dem mye mer, og ha en del helger utenfor byen.

Uansett så blir det et nytt kapittel av livet. Et fantastisk kapittel ble nettopp avsluttet i dag, og jeg har så veldig mange minner å se tilbake på. Takk til dere som har fulgt med på denne bloggen. Jeg håper jeg får sett dere mer ”face-to-face” i fremtiden.

God påske, og god helg!

Eks-Emiraten