God Påske

Da vil jeg tro at påskefreden har senket seg over de fleste norske hjem. Jeg håper det står bra til med alle der dere er, hjemme, på hytta eller på fest. Her i Arabia er det også på en langfredag sol og glede, men det blåser en frisk bris over gulfen spm går hvit i dag. Påsken her feires veldig moderat. Jakob har reist hjem for å jobbe/feriere og nyter late dager i Treungen. Så er her aleine og har ingen ferie. Så jobb, jobb, jobb her som vanlig.

Jeg er inne i en litt roligere periode på jobb heldigvis for det har vært en veldig travel vinter så langt. Etter en tur til Norge i midten av Norge som var veldig trivelig hadde jeg tre uker ute hos en kunde i Abu Dhabi. Det ble reising frem og tilbake hver dag (130 km hver vei). Det er en ganske sær opplevelse å pendle til Abu Dhabi, noe mange gjør særlig nå etter finanskrisa (folk jobber i Abu Dhabi men foretrekker å bo i Dubai som er mer liberal og der det generelt skjer mer). Det er masse trafikk begge veier og gjennomsnittsfarten står det respekt av. Jeg kjørte oftest med cruise-kontrollen på 150 km/t, og det er litt spesielt når man blir fartsblind i 150 og føler at det ikke går fort nok. Men det gikk nå bra i alle fall, selv om det ble lange dager med 3 timer i bilen hver dag + 8 timer på jobben + alltid 1-2 timer med annet arbeid når jeg kom hjem om kvelden.

Så det var veldig trivelig med besøk fra Norge etter at Abu Dhabi-oppholdet var over. Gry kom ned sammen med Jon Ivar og Janne. Det var første gang de var her, og det var veldig gøy at Gry som sliter litt med å sitte lenge klarte en lang flytur ned hit. De fikk med seg Aquaventure vannpark, en ørkensafari, fontene-show og late dager ved bassenget. Jeg tror de alle koste seg selv om søs var krabbeklar da oppholdet var over.

Dagen etter de reiste var det tid for de to første av totalt 13 uker med kurs som jeg skal holde i Iran i år. En kollega fra Norge var med for den første uka, og jeg møtte han på flyplassen i Dubai før vi dro til Teheran. Grytidlig lørdag morgen bar det så videre til Ahwaz som er en by i sør-vest på grensa mot Irak. Ikke langt unna Abadan der jeg har vært to ganger før. Dette er det rike oljeområdet i Iran, og hovedkvarteret for NISOC (National Iranian South Oilfields Company). De kjøpte 3 OLGA lisenser av oss i fjor, i tillegg til at søsterselskapet deres ICOFC, kjøpte 2 lisenser i samme ”pakke”. Denne pakka gjorde året vårt i fjor til det beste i selskapets historie, men den inkluderte altså 13 uker med kurs som må gjøres i år, og den jobben er det jeg som er satt til å ta meg av. Og det er en ting å være i Teheran, men det er skikkelig kjipern å drive å reise ned til disse sørlige områdene, for det fører til en ekstra reisedag begge veier, og det går ut over helgene mine. Denne gjengen er også innmari kravstore, og det er veldig viktig å alltid være på plass til rett tid. Siden det alltid er forsinkelser i Iransk flytrafikk så må vi alltid ta ekstra marginer i begge ender og det fører til mye tid til reising.

Etter uke en sendte jeg Torgeir fra Norge hjem, og dro selv til Teheran for å prøve ut alpint anlegget der sammen med sjefen min Magnus som kom inn for å et møte med agenten vår der. Agenten hadde fikset fullt opplegg med egen sjåfør som hentet oss på hotellet i Teheran og kjørte oss opp i fjellene. Du kan si vi blir litt lagt merke til når to vestlige fyrer med privatsjåfør parkerer en BMW X3 i en liten fjellandsby. Og for å si det sånn, den type biler er IKKE vanlige i Iran. Ikke for det, her var vi ikke de eneste med flotte biler og dyrt utstyr. Dette var virkelig lekestua til de rike ungdommene i Teheran. Dette er et skikkelig fristed for dem, jenter uten hodeplagg og folk som pimpet både det ene og det andre overalt i bakken.

Anlegget var en historie i seg selv. Heiskortet var en binders med en klistrelapp på. Heisen var fra tidlig syttitall, og var en to seters stolheis uten noe som helst form for fartsreduksjon ved påstigning. Dette førte til at den nesten klippet av deg beina når du satte deg på, men at det ellers gikk ganske sakte sammenlignet med heiser vi er vant til. Jeg tror ikke de hadde noen særlige løypemaskiner så løypene var ikke preparerte. Jeg er ingen off-pist-kjører, så jeg sleit litt med kjøringa. Det hjalp ikke at det snødde som tjusan og var veldig flatt lys i tillegg. Etter 4 turer var vi egentlige ganske kjørte. Agenten vår kom også opp dit i løpet av dagen og tok oss med til en kompis som hadde en leilighet der oppe. Her fikk vi lunch og koste oss med flott utsikt til bakke og den lille fjellandsbyen.

Etter ski og en sløv fredag i Teheran bar det ned igjen til en ny uke med kurs i Ahwaz. Jeg legger ut litt bilder på facebook istedenfor her, for her er det så vanskelig å formattere bilder. Der er det litt både fra Ahwaz og Teheran. Jeg kom tilbake til Dubai på bursdagen min 11. mars. Jakob hadde organisert en bursdagsbuffet på et av hotellene her, der vi var 20 stykker som feiret dagen.Det var veldig hyggelig, og mange takk for alle hyggelige hilsener fra Norge på dagen.

Allerede morgenen etter hadde vi booket en langhelg i Nepal. Vi har snakket om å reise dit en god stund. Det er vel ingen spesiell grunn annet enn at vi har hørt det er veldig fin natur i Nepal, og at det hadde vært moro å sett denne delen av verden som man normalt aldri ville reist til fra Norge. Vi hadde booket langhelgen i Katmandu, og etter tips fra venner booket vi det beste hotellet der, noe vi var veldig glade for. Katmandu er en by veldig sterk på inntrykk. Fargene er sterke, stanken intens, støyet overdøvende, luftforurensingen kvelende og fattigdommen brutal. Men om man klarer å venne seg til alt dette så er det mye fint i Katmandu. De selger fine ting i butikkene, og vi møtte blant annet ei dame fra New York som var der for å kjøpe inn varer til butikken sin på Manhatten. Dette er også et backpacker-paradis og utgangspunkt for fotturer i Himalaya. Det var mange vestlige der, og de fleste virket til å leve en mer ”frigjort” livsstil enn det vi gjør. Det var ikke vanskelig å få tak i cannabis for å si det sånn.

Vi hadde et ønske om å se Mount Everest, og bestilte oss derfor en sightseeing-flytur opp i Himalaya. Turen var nok ganske skuffende for vi var ganske langt unna fjellene, men vi fikk i alle fall sett Mount Everest i nydelig morgensol, før alle skyene som pleier å dekke den på dagtid kom . Men høydepunktet var nok Apetempelet i Katmandu. Dette var et budhistisk tempel som lå på en liten høyde utenfor byen, og som var verdt den lange klatreturen opp noen skikkelig ”Kill Bill” trapper. En veldig flott opplevelse. Da vi dro hjem igjen til Dubai følte vi vel at vi hadde fått unnagjort alt vi trengte å gjøre i Katmandu. Det var moro å ha sett, men ikke et sted vi kommer til å reise tilbake til med det første. Jeg vil tro at dersom du er glad i klær laget av hamp, flower power og en rev til kaffen, så er dette et glimrende sted å tilbringe noen dager. For min egen del blir neste tur til et sted der det er litt mindre søppel, forurensing og støy, og der mageinfeksjonene er litt mildere…:P

Ok, det var en oppdatering herfra. Følg med på Facebook for bilder fra turene, og ha en fortsatt flott påske!:)