Tre pyramider, en gammel Peugeot og hundre moskeer.

Jeg sitter på en restaurant og dypper en bit av det flate brødet i Hommousen på bordet. Foran meg tårner det mektige Citadellet som var hjemmet til Kong Salaheddin seg. Det har senere blitt påbygd med en gedigen moskè av Muhammed Ali på begynnelsen av 1800-tallet, og er sammen med Giza pyramidene symbolet på Kairo. I vest brenner de siste dyprøde solstrålene opp i et lag av smog. Så snart den er nede begynner et vannvittig spetakkel med bønnerop fra så mange moskeer at det er umulig å telle hvor mange det kan være. Verten min som jobber ved agentkontoret vårt i Kairo unnskylder seg og sier at nå må han gå og be, og han håper det er greit at jeg sitter alene noen minutter. Jeg har krysset av en ny by, et nytt land og et nytt kontinent på kartet, jeg har endelig opplevd Egypt.

Jeg hadde gledet meg lenge til denne jobbturen. Jeg planla den slik at jeg jobbet i tre dager ved agentkontoret vårt i Kairo, men passet det også inn sånn at jeg fikk med meg helgen der. Jakob var med og mens jeg var på jobb dro han rundt og så på serverdigheter og shoppet og hadde det topp tror jeg. Å ha med han har også den ekstra fordelen at man får gode rater på enkelte hoteller, og vi endte opp med et flott Executive rom på Hilton ved Nilen. Utsikten var enorm, med pyramidene fra frokostbordet og nordover Nilen fra loungen om kvelden.

Jeg har blitt fortalt at trafikken i Kairo er verre enn den i Teheran. Jeg vet ikke helt om det er sant, men det er iallefall noe helt annet enn hjemme. Hjemme er det uforsvarlig om man ligger noen kilometer over fartsgrensen, eller har usikrede barn i bilen. Jeg tror det skulle vært interessant å hatt med tante Liv eller Navarsete ned dit og hørt kommentarene. Det tutes og kjøres, og marginene er så små at man skvetter litt oftere enn man skulle ønske. De har dessuten en interessant bilpark, der det virker som de har bruktimportert rubb og rake fra skraphandlere i Europa. Bilmerker som du ikke trodde eksisterte lenger ruller rundt som taxier og det er langt mellom partikkelfiltre og katalysatore.

Etter tre dager på jobb var det helg og langfredag, og da dro vi opp til pyramidene. De ligger mye nærmere selve byen enn jeg hadde trodd, og turen din tok bare 20-30 min. Taxisjåføren ventet til og med mens vi var inne og så på dem og ble belønnet med 42 kroner for det tre timer lange oppdraget. Det må kunne sies å være levlig:)



Pyramidene var flotte som kan sees på bildene. Jakob har drømt om å se dem i flere tiår, og var veldig imponert. Og når man tenker på at disse var bygget for flere tusen år siden er det bare helt utrolig egentlig. Det var et enormt område, og selv om det var tjukt av turister, selgere og annet rask så kunne man også finne steder nesten helt for seg selv der man kunne beundre.

Der det ikke er skygge må man være oppfinnsom

Etter pyramidene gikk turen til den koptiske delen av byen der de fleste koptiske kirkene er. Her skal etter sagnene den hellige famile ha hvilt under flukten fra Herodes, og her skulle også plassen der Moses ble funnet på Nilen være. Jojo, kanskje ikke helt reellt, men artig å ha sett uansett. Deretter fikk vi oss en tur på et av Kairos store og stressede markeder. Det var moro å ha opplevd, men det var mye av det samme rælet som var til salgs overalt der så vi handlet oss ikke akkurat fant.

Marked

På kvelden inviterte en av mine kollegaer i Kairo oss ut på middag. Det ble på Fridays, og da ble vi litt letta. Vi må vel innrømme at vi var litt skeptisk til maten og hissige tarmbakterier, men det gikk generelt veldig bra under hele turen. Lørdag fikk vi oss en kjapp båttur på Nilen, jeg stakk innom museet der Tut Ank Ammons dødsmaske og sarkofag er. Masken veier 11 kg, sarkofagen veier 110 og begge er av rent gull. Imponerende!! Det var enormt mye på museet, og jeg hadde ikke mye tide der. Gikk sikkert glipp av mye, men har man sett en mumie har man på måte sett alle.

Vi takket for oss i Kairo på ettermiddagen på påskeaften, og fløy tilbake til Dubai. Der landet vi på den nye, enorme og veldig moderne Emirates-terminalen. Det var en stor overgang fra Kairo!! Og i taxien på vei til leiligheten kunne vi ikke la være å tenke at det var deilig å være tilbake igjen i sivilisasjonen. Rart hva man venner seg til.

Det er jo den naturligste ting at retningen til Mekka indikeres på flyets monitor!

Nå er det tilbake til hverdagen. Travle dager på jobb samt mer besøk. Nå er søstera til Jakob her med  familie, og neste uke avsluttes besøksvåren med Nina og kjæresten hennes som kommer en tur:)

Ok, det var det for denne gang tror jeg. Har lagt ved en del bilder. Håper de er ok å se på!