Kylie og fyrverkeri!

Noen ganger føles det som man er i begivenhetenes sentrum når man er i Dubai, og der og da vil man helst ikke være noe annet sted. Denne helgen var en slik opplevelse.

Med fare for å gjenta meg selv, så er jeg atter tilbake etter et besøk til Iran. Dette var mitt 5. besøk dette året, og ikke mye har endret seg siden sist. Da jeg skulle på jobb på torsdag etter å ha tilbragt forrige helg og uke i Iran (en Iransk arbeidsuke er fra lørdag til onsdag), og jeg satte meg inn i min fiiiine nye Volvo, så var det litt fremmed å tenke på at jeg nøyaktig to dager tidligere putret gjennom gatene i Tehran i en eldgammel taxi av merket Paykan. Paykan er noe av det tristeste som har skjedd verdens bilindustri siden Ford Cortina og Wartburg.



Denne bilen har nå gått ut av produksjon, men ble lenge produsert i Iran, og det ruller fremdeles mange av dem rundt. Denne bestemte Paykanen som jeg sat i denne kalde Tirsdagsmorgenen i Teheran hadde sett sine beste dager. Taket i den som var et eller annet som var imitert av ett eller annet annet, var gulaktig i kantene og holdt på å gå i oppløsning som et stykke papyrus som har sett sine bedre dager. Framsetene var lave, uten nakkestøtter, og forhindre at de skulle falle bakover i baksetet hadde eieren skrudd opp et par beslag på dørstolpene på hver side og spent en kjetting over. Dashbordet bestod av et speedometer som ikke virket (men hvem trenger vel et speedometer i Iran), ei klokke som ikke hadde vist riktig tid noen gang og tre umerkede brytere som styrte lys, vifte og vindusviskere. Utstyrspakken var i toppsjiktet og bestod av hanskerom, gearstang og vindussveiv. Skjønt på min side i baksetet manglet det både dørhendel, låsbryter og sveiv, og jeg tenkte i mitt stille sinn hvordan jeg skulle kommet meg ut om et eller annet tok fyr. Det kan nok være mange slitne drosjer i Norge også altså, og jeg har en gang kjørt en Toyata Carina i Stavanger som hadde kjørt 765000km, men ingenting slår luksusen i en Paykan.

Det var en digresjon, kort fortalt var Iran opholdet som vanlig. Maten var litt bedre og hotellet var bra, og jeg føler meg litt som en halvgud når jeg kommer. De er veldig fornøyde med meg som lærer og skryter uhemmet, MEN det er ikke alt som er like oppriktig tror jeg, så tar skrytet med en klype salt.

Det var uansett veldig deilig å komme tilbake til Dubai igjen natt til Torsdag. Torsdag kveld var det så klart for årets begivenhet her i Dubai. Det nye hotellet Atlantis, som har kostet 1.7 mrd US Dollar stod klart og det var åpningsfest. Estimatene varierer litt men prislappen på festen lå på mellom 20 og 30 mill US dollar, inkl en konsert med Kylie Minogue, en flåte med amerikanske kjendiser som hadde fått 1 mill USD for å stille opp og det som skal ha vært historiens største fyrverkeri.

Vi har jo utsikt til Palm Jumeirah der festivitasen utspant seg og vi fikk se fyrverkeriet de sendte opp. Pyroteknikerne fra Beijing OL hadde blitt hyret inn, og de hadde fått mangedoblet budsjettet sitt, noe som gav oss som så på en opplevelse for livet. Jeg trodde det var bare fra hotellet de skulle sende opp raketter, men hele palmen fungerte som utskytingsrampe. Det var helt sinnsykt, og minnet nesten mer om en krigsscene. For dere som er interessert kan dere se skuet på YouTube, stikkord er "hotel atlantis" og "opening show".



Dagen etter hadde en bekjent av oss Bill, rigget til en før-Kylie-brunch,  siden vi var en hel gjeng som skulle på Kyliekonsert. Bill er kar som kan ordne fest. Det var så mye å spise og drikke som du orket, og mer til. Han bor i et fasjonabelt område, der verdens høyeste bygg nå står, og han har en spektakulær utsikt til halve Dubai. I tillegg hadde han hyret to kjøkkenhjelper som stod for servering og sørviss. Blir vanskelig å hoppe etter Wirkola der tror jeg. KOnserten var ganske tam til å begynne med, men tok seg godt opp, og det ble skikkeligliv mot slutten. Hun spilte alle de store hittene, men hadde ikke noe enormt sceneshow. Det tar nok noen år før hun tar igjen Madonna.



Lørdag ble det rolig her. Vi dro på IKEA, jeg spilte fotball på ettermiddagen og så dro vi til noen bekjente av Jakob på kvelden. Det er et par der hun er flyvertinne på permisjon som bor her nede sammen med mannen som jobber i Schlumberger. De var dessuten hos oss og så fyrverkeriet på torsdag, da også sammen med ei annen pensjonert flyvertinne, og hennes pensjonerte pilotsamboer som har en vinterleilighet her nede. Veldig hygglige folk alle sammen, men det blir jo alltids litt flysnakk da kan du si!

Jobben er svært travel også om dagen. Halve teamet mitt har sagt opp, og jeg må for første gang inn i en ansettelsesprosess, noe som ikke er helt enkelt! Det er i tillegg masse annet som skal gjøres så det er travle dager, men det er jo også litt moro.

Så det går veldig bra her nede for tiden, og snart er det jul!
Jeg kommer hjem 19 des, og reiser 28. Skal feire på Heum, og gleder meg til det! Håper å treffe på noen hjemme også:)

Ok, det var en oppdatering. Jeg har lagt ved noen bilder av livet mitt den siste uken!
Hei og hopp så lenge!