Hjemme igjen!

Da var en travel uke over! Jeg føler jeg har opplevd utrolig mye på en uke, og det har jeg jo forsåvidt. Nå er det deilig å være hjemme i Dubai igjen, og denne uka skal det slappes ettersom jeg måtte jobbe gjennom hele sist helg.

Tirsdag dro jeg på en rask tur til Doha i Qatar, så en ny by og et nytt land er huket av på listen. Det viste seg dog at feil person var sendt. Jeg befant meg sammen med folk jeg ikke hadde møtt før og skulle plutselig snakke om en software som jeg ikke kjenner spesielt til, et prosjekt jeg ikke kan noe om og snakke om priser og betingelser jeg ikke er godkjent for å diskutere. Det gikk seg til på en eller annen måte, men jeg må innrømme at jeg var litt stresset en stund.

Etter et miniseminar i Abu Dhabi på onsdagen bar det tidlig på morgenen til Iran. Iran var litt bedre nå enn det var i desember. Litt grønner og varmere, men fortsatt like grått og tragisk. Jeg hadde med meg kameraet mitt, men det var tomt for strøm så det ble ingen bilder. For jeg skulle gjerne tatt et bilde av hvordan det ser ut. Det er vanskelig å forklare hvordan det er der, man må på en måte oppleve atmosfæren der, selv om jeg ikke dermed vil anbefale noen å legge ferien til Tehran. Jeg synes menneskene der er flotte og jeg fatter ikke hvorfor de finner seg i hvordan de blir behandlet av myndighetene. Nå kan det ha noe med at vi treffer overklassen der, og de bare er en liten del av befolkningen og ikke sterke nok til å gjøre noe med styret der.

Om noen har lest "Drageløperen" (en bok jeg har blitt litt bergtatt av må jeg innrømme), så kan man i Teheran også se for seg hvor flott dette landet var før revolusjonen (omtrent slik Kabul kanskje var før russernes inntog kanskje?).

På torsdagskvelden var vi invitert til party i hjemmet til agenten vår i Teheran. Han har gjort det bra og bor i et aldri så lite palass midt i Teheran med flott grønn hage, basseng, store stuer og flust med tjenere. Her var det en liten oase. Damene kastet skautet, det var musikk og dansing og det skortet ikke på alkoholen. Det føltes litt irrasjonellt å oppleve noe sånt inne i Tehran. At man kan bli arrestert for sånt er det ingen tvil om, men mr Hatef er altfor rik til å bli plaget av sånt, om politiet skulle dukke opp ville de bli grundig belønnet for å glemme hele greia.

Det er dessuten litt snålt å stå og snakke med en lokal jente uten skaut som drikker Frozen Margeritha og forsvarer kvinnesynet i Islam. Det er verdt å nevne dog at det er laaangt mellom hvordan kvinner blir behandlet i Iran og feks Saudi Arabia. I mediene hjemme blir ofte disse to landene sammenlignet, noe Iranerne blir kraftig provosert over. Iranske kvinner har dratt skautet lenger og lenger bak på hodet og det dekker nå snart bare bakhodet og snaut det. De kjører bil, har samme jobber og utdannelse som gutta.

Så stod vi på stand på utstillingen et par dager, var på restaurant sammen med folkene til agenten vår. Jeg har som noen vet funnet ut at jeg ikke er noe fan av indisk mat. Nå har jeg også funnet ut at jeg misliker persisk mat. Den er skikkelig fæl, men de har veldig gode (og er veldig stolte av) nøtter. Jeg smakte for første gang ferske valnøtter, og det smakte HELT annerledes enn de man får på boks i Norge. I enhver sammenheng serveres det derfor nøtter. Neste gang skal jeg kjøpe med meg et brett hjem tror jeg:)

På fredagen hilste jeg dessuten på den Iranske oljeministeren, jeg aner jo ikke hva han heter eller noe, men lell...:D

På lørdag var det mottakelse i den norske ambassaden (den som ble angrepet i februar 2006). Det var jo også litt morsomt å treffe på ambassadøren og mingle litt med nordmenn som bor i Teheran. Dette ble jo selvsagt litt stivere, og ikke akkurat noe hæla i taket. Men ved nitiden stakk representantene for de iranske myndighetene, da åpnet baren og skautene ble pakket ned i veskene. Det varte bare en time til, så det ble en tidlig kveld, men det er spesielt å se dobbeltmoralen iallefall.

Jeg synes det er vanskelig å få noe spesiell respekt for Islam når man besøker land som Iran. Det er lover og regler for alt, men ingen følger dem. Blir du tatt blir du kastet utfor en klippe, steinet eller lignende. Det er på tide også for religiøse ledere i midt-østen å se at tiden løper fra dem. De unge finner seg ikke i tåpelige tusenårgamle regler, og vil leve livene sine slik de vil. Er det virkelig noen vits i å sensurere Facebook? Er det bedre å tillate oss å lese nettavisen til Dagbladet, men ikke til VG?

Dette ble et langt innlegg. Jeg håper noen har orket å lese gjennom alt!

Nå skal jeg som sagt slappe av en uke, og så er det litt festing til helga, men ikke overdrevet tror jeg:) Så venter jeg samboeren på besøk igjen i månedsskiftet, og det gleder vi oss veldig til! Vi har fått oss ny flott hylle i stua, som det kanskje blir et bilde av etterhvert. Der har vi implementert en revolusjonerende hylleløsning som ALLE burde kopiere! (Fritt etter bloggen Ida og Frank bygger hus...)